Bokmålsordboka
inkubere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å inkubere | inkuberer | inkuberte | har inkubert | inkuber! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| inkubert + substantiv | inkubert + substantiv | den/det inkuberte + substantiv | inkuberte + substantiv | inkuberende |
Opphav
av latin incubare ‘ligge på, ruge ut’Betydning og bruk
dyrke eller plassere i inkubator