Bokmålsordboka
rettsuvitenhet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en rettsuvitenhet | rettsuvitenheten | rettsuvitenheter | rettsuvitenhetene |
| hunkjønn | ei/en rettsuvitenhet | rettsuvitenheta | ||
Betydning og bruk
uvitenhet med hensyn til rettsregler