Bokmålsordboka
selvsentrert, sjølsentrert
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
selvsentrert | selvsentrert | selvsentrerte | selvsentrerte |
sjølsentrert | sjølsentrert | sjølsentrerte | sjølsentrerte |
Betydning og bruk
som retter oppmerksomheten mot seg selv;