Bokmålsordboka
selvrådighet
substantiv hunkjønn eller hankjønn
sjølrådighet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en selvrådighet | selvrådigheten | selvrådigheter | selvrådighetene |
| en sjølrådighet | sjølrådigheten | sjølrådigheter | sjølrådighetene | |
| hunkjønn | ei/en selvrådighet | selvrådigheta | selvrådigheter | selvrådighetene |
| ei/en sjølrådighet | sjølrådigheta | sjølrådigheter | sjølrådighetene | |
Betydning og bruk
det å være selvrådig