Bokmålsordboka
ærverdighet
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en ærverdighet | ærverdigheten | ærverdigheter | ærverdighetene |
| hunkjønn | ei/en ærverdighet | ærverdigheta | ||
Betydning og bruk
- det å være ærverdig
Eksempel
- bli betatt av husets tidløse ærverdighet
- noe som er ærverdig
Eksempel
- studere ærverdigheter fra antikkens dager