Bokmålsordboka
enerådig
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
enerådig | enerådig | enerådige | enerådige |
Betydning og bruk
som rår over noe alene
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
enerådig | enerådig | enerådige | enerådige |