Bokmålsordboka
ru 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en ru | ruen | ruer | ruene |
hunkjønn | ei/en ru | rua |
Opphav
jamfør islandsk rú ‘flokete ull’Betydning og bruk
ull som løsner av seg selv (og som kan plukkes av sauen)