Bokmålsordboka
rekle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å rekle | rekler | rekla | har rekla | rekl!rekle! |
| reklet | har reklet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| rekla + substantiv | rekla + substantiv | den/det rekla + substantiv | rekla + substantiv | reklende |
| reklet + substantiv | reklet + substantiv | den/det reklede + substantiv | reklede + substantiv | |
| den/det reklete + substantiv | reklete + substantiv | |||
Betydning og bruk
skjære kveitekjøtt i strimler til rekling
Eksempel
- holde liv i tradisjonen med å rekle kveite