Bokmålsordboka
ende 3
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å ende | ender | endte | har endt | end! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
endt + substantiv | endt + substantiv | den/det endte + substantiv | endte + substantiv | endende |
Opphav
norrønt enda; av ende (1Betydning og bruk
- ta slutt;slutte på en bestemt måte;få som endepunkt
Eksempel
- ende med forferdelse;
- ende godt;
- møtet endte i kaos;
- ordet ender på ‘r’;
- han endte som direktør;
- bilen endte i grøfta
Faste uttrykk
- ende opptil slutt være på et bestemt sted, i en bestemt tilstand, rolle eller lignende;
få som endelig resultat- plast som ender opp i sjøen;
- appelsiner som ender opp på norske fruktfat;
- de ønsker å reise miljøvennlig, men ender opp med å fly;
- hun endte opp som lærer
- ende sine dagerslutte å eksistere;
dø- han endte sine dager bare 50 år gammel;
- norske skip som ender sine dager på asiatiske strender