Bokmålsordboka
pålegging
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en pålegging | påleggingen | pålegginger | påleggingene |
hunkjønn | ei/en pålegging | pålegginga |
Betydning og bruk
- det å legge noe på
Eksempel
- pålegging av kjettinger
- som etterledd i ord som
- håndspålegging
- kransepålegging
- det å belaste;
Eksempel
- pålegging av plikter