Bokmålsordboka
eminense
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en eminense | eminensen | eminenser | eminensene |
Opphav
gjennom fransk, fra latin eminere; jamfør eminentBetydning og bruk
tittel for høytstående katolsk geistlig
Faste uttrykk
- grå eminenseperson som holder seg i bakgrunnen, men likevel har stor reell makt på grunn av sin innflytelse på mektige personer
- en grå eminense i norsk politikk