Bokmålsordboka
spesialtrene
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å spesialtrene | spesialtrener | spesialtrena | har spesialtrena | spesialtren! |
| spesialtrenet | har spesialtrenet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| spesialtrena + substantiv | spesialtrena + substantiv | den/det spesialtrena + substantiv | spesialtrena + substantiv | spesialtrenende |
| spesialtrenet + substantiv | spesialtrenet + substantiv | den/det spesialtrenede + substantiv | spesialtrenede + substantiv | |
| den/det spesialtrenete + substantiv | spesialtrenete + substantiv | |||
Betydning og bruk
trene på noe spesielt;
jamfør spesialtrent
Eksempel
- spesialtrene på straffespark