Bokmålsordboka
oppstykking
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en oppstykking | oppstykkingen | oppstykkinger | oppstykkingene |
| hunkjønn | ei/en oppstykking | oppstykkinga | ||
Betydning og bruk
det å dele opp i stykker;
oppdeling
Eksempel
- kjempe mot oppstykking av selskapet