Bokmålsordboka
æresforplikte
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å æresforplikte | æresforplikter | æresforplikta | har æresforplikta | æresforplikt! |
| æresforpliktet | har æresforpliktet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| æresforplikta + substantiv | æresforplikta + substantiv | den/det æresforplikta + substantiv | æresforplikta + substantiv | æresforpliktende |
| æresforpliktet + substantiv | æresforpliktet + substantiv | den/det æresforpliktede + substantiv | æresforpliktede + substantiv | |
| den/det æresforpliktete + substantiv | æresforpliktete + substantiv | |||
Betydning og bruk
mest som adjektiv i perfektum partisipp:
Eksempel
- være æresforpliktet til noe – ha som æresforpliktelse