Bokmålsordboka
midlertidighet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en midlertidighet | midlertidigheten | midlertidigheter | midlertidighetene |
| hunkjønn | ei/en midlertidighet | midlertidigheta | ||
Betydning og bruk
situasjon som gjelder en kortere tid eller er uavklart
Eksempel
- løsningene er preget av midlertidighet og stor usikkerhet;
- deltid og midlertidighet i arbeidslivet