Bokmålsordboka
jihad
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en jihad | jihaden | jihader | jihadene |
Uttale
dsjihaˊdOpphav
fra arabiskBetydning og bruk
- anstrengelse en muslim har for å leve i samsvar med islam
- krigføring for å utbre eller forsvare islam;jamfør hellig krig