Bokmålsordboka
nyreisning, nyreising
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en nyreising | nyreisingen | nyreisinger | nyreisingene |
en nyreisning | nyreisningen | nyreisninger | nyreisningene | |
hunkjønn | ei/en nyreising | nyreisinga | nyreisinger | nyreisingene |
ei/en nyreisning | nyreisninga | nyreisninger | nyreisningene |
Betydning og bruk
det å bygge eller etablere noe på nytt
Eksempel
- en politisk nyreisning