Bokmålsordboka
nedstamming
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en nedstamming | nedstammingen | nedstamminger | nedstammingene |
| hunkjønn | ei/en nedstamming | nedstamminga | ||
Betydning og bruk
det å stamme fra eller være etterkommer av
Eksempel
- nedstamming fra en gammel slekt