Bokmålsordboka
myrhals
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en myrhals | myrhalsen | myrhalser | myrhalsene |
Betydning og bruk
smalt, myrlendt område mellom to høydedrag;
jamfør hals (4)
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en myrhals | myrhalsen | myrhalser | myrhalsene |