Bokmålsordboka
ærekjensle
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en ærekjensle | ærekjenslen | ærekjensler | ærekjenslene |
| hunkjønn | ei/en ærekjensle | ærekjensla | ||
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en ærekjensle | ærekjenslen | ærekjensler | ærekjenslene |
| hunkjønn | ei/en ærekjensle | ærekjensla | ||