Bokmålsordboka
ekvipasje
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en ekvipasje | ekvipasjen | ekvipasjer | ekvipasjene |
Opphav
fra fransk; av ekvipereBetydning og bruk
- herskapelig hestekjøretøy
Eksempel
- han ble hentet av en kongelig ekvipasje
- hest og rytter;hest, sulky og kjører
Eksempel
- en uthvilt ekvipasje overtok på oppløpet;
- hvis rytteren faller av, blir ekvipasjen diskvalifisert
- spesialdressert hund, for eksempel politihund eller lavinehund, med fører
Eksempel
- en ekvipasje fra politiet ble satt inn i søket