Bokmålsordboka
kappkjøring
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en kappkjøring | kappkjøringen | kappkjøringer | kappkjøringene |
| hunkjønn | ei/en kappkjøring | kappkjøringa | ||
Betydning og bruk
det å kappkjøre
Eksempel
- kappkjøring med bil