Bokmålsordboka
ekstrem 1
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et ekstrem | ekstremet | ekstremekstremer | ekstremaekstremene |
Opphav
gjennom fransk, fra latin extremus ‘ytterst’; beslektet med ekstraBetydning og bruk
Eksempel
- veksling mellom ekstremer