Bokmålsordboka
kløyving, kløving
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en kløving | kløvingen | kløvinger | kløvingene |
| en kløyving | kløyvingen | kløyvinger | kløyvingene | |
| hunkjønn | ei/en kløving | kløvinga | kløvinger | kløvingene |
| ei/en kløyving | kløyvinga | kløyvinger | kløyvingene | |
Betydning og bruk
- kløyvd tilstand
Eksempel
- kløyvingen i partiet