Bokmålsordboka
friskhet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en friskhet | friskheten | friskheter | friskhetene |
| hunkjønn | ei/en friskhet | friskheta | ||
Betydning og bruk
det å være frisk eller livfull
Eksempel
- en tørr vin med fin friskhet;
- bandet har en ungdommelig friskhet