Bokmålsordboka
høybru, høybro, høgbru, høgbro
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en høgbro | høgbroen | høgbroer | høgbroene |
| en høgbru | høgbruen | høgbruer | høgbruene | |
| en høybro | høybroen | høybroer | høybroene | |
| en høybru | høybruen | høybruer | høybruene | |
| hunkjønn | ei/en høgbro | høgbroa | høgbroer | høgbroene |
| ei/en høgbru | høgbrua | høgbruer | høgbruene | |
| ei/en høybro | høybroa | høybroer | høybroene | |
| ei/en høybru | høybrua | høybruer | høybruene | |
Betydning og bruk
bro som er så høy at trafikken kan gå under;
til forskjell fra lavbru