Bokmålsordboka
rømningsvei, rømningsveg
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en rømningsveg | rømningsvegen | rømningsveger | rømningsvegene |
| en rømningsvei | rømningsveien | rømningsveier | rømningsveiene |
Betydning og bruk
vei eller måte en kan rømme fra brann eller lignende
Eksempel
- undersøk rømningsveiene jevnlig