Bokmålsordboka
kulekjører
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kulekjører | kulekjøreren | kulekjørere | kulekjørerne |
Betydning og bruk
person som driver med kulekjøring
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kulekjører | kulekjøreren | kulekjørere | kulekjørerne |