Bokmålsordboka
kallus
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kallus | kallusen | kalluser | kallusene |
Opphav
fra latin ‘hard hud’Betydning og bruk
- i medisin: nylaget (bein)vev etter skader
- i botanikk: vev av store celler med tynne vegger som dekker sårflater