Bokmålsordboka
krigsutbrudd, krigsutbrott
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et krigsutbrott | krigsutbrottet | krigsutbrott | krigsutbrottakrigsutbrottene |
| et krigsutbrudd | krigsutbruddet | krigsutbrudd | krigsutbruddakrigsutbruddene |
Betydning og bruk
utbrudd (1) av krig;
begynnelse på en krig
Eksempel
- frykte et krigsutbrudd