Bokmålsordboka
vikingkonge
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en vikingkonge | vikingkongen | vikingkonger | vikingkongene |
Betydning og bruk
konge (1, 3) i vikingtiden
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en vikingkonge | vikingkongen | vikingkonger | vikingkongene |