Bokmålsordboka
eksegere
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å eksegere | eksegerer | eksegerte | har eksegert | ekseger! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
eksegert + substantiv | eksegert + substantiv | den/det eksegerte + substantiv | eksegerte + substantiv | eksegerende |
Opphav
fra gresk; jamfør eksegeseBetydning og bruk
tolke historisk tekst, særlig bibeltekst;