Bokmålsordboka
kantring
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en kantring | kantringen | kantringer | kantringene |
| hunkjønn | ei/en kantring | kantringa | ||
Betydning og bruk
det å kantre
Eksempel
- padleren er i god behold etter kantring