Bokmålsordboka
intimidering
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en intimidering | intimideringen | intimideringer | intimideringene |
hunkjønn | ei/en intimidering | intimideringa |
Betydning og bruk
det å intimidere eller bli intimidert;
Eksempel
- være utsatt for undertrykkelse, intimidering og trusler