Bokmålsordboka
eiendomsmekler, eiendomsmegler
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en eiendomsmegler | eiendomsmegleren | eiendomsmeglere | eiendomsmeglerne |
| en eiendomsmekler | eiendomsmekleren | eiendomsmeklere | eiendomsmeklerne |
Betydning og bruk
person som har til yrke å formidle kjøp og salg av fast eiendom