Bokmålsordboka
inndrivning, inndriving
substantiv hankjønn eller hunkjønn
inndrivelse
substantiv hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en inndrivelse | inndrivelsen | inndrivelser | inndrivelsene |
| en inndriving | inndrivingen | inndrivinger | inndrivingene | |
| en inndrivning | inndrivningen | inndrivninger | inndrivningene | |
| hunkjønn | ei/en inndriving | inndrivinga | inndrivinger | inndrivingene |
| ei/en inndrivning | inndrivninga | inndrivninger | inndrivningene | |
Betydning og bruk
det å inndrive
Eksempel
- inndrivning av skatten