Bokmålsordboka
forprøve
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en forprøve | forprøven | forprøver | forprøvene |
hunkjønn | ei/en forprøve | forprøva |
Betydning og bruk
- prøve (1, 1) som tester forkunnskaper
Eksempel
- forprøve i fonetikk og språkvitenskap
- prøve (1, 3) som forberedelse til en forestilling, konkurranse eller liknende
Eksempel
- bli skadd under forprøvene
- i kjemi: prøve (1, 4) tatt før bearbeiding av et materiale, som dermed utgjør et viktig sammenligningsgrunnlag
Eksempel
- gjøre en forprøve av en matvare