Bokmålsordboka
egenvekt, eigenvekt
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en egenvekt | egenvekten | egenvekter | egenvektene |
| en eigenvekt | eigenvekten | eigenvekter | eigenvektene | |
| hunkjønn | ei/en egenvekt | egenvekta | egenvekter | egenvektene |
| ei/en eigenvekt | eigenvekta | eigenvekter | eigenvektene | |
Betydning og bruk
- vekt av noe uten last
Eksempel
- et togsett med egenvekt på 72 tonn;
- en bygningskonstruksjons egenvekt
Eksempel
- uran har høy egenvekt