Bokmålsordboka
eden
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et eden | edenet | eden | edenaedenene |
Opphav
fra hebraisk ‘ynde, lyst’, etter 1. Mos 2,8, navn på stedet der paradishagen låBetydning og bruk
fredelig og paradisisk sted;
frodig og blomstrende sted
Eksempel
- hun ville omskape den tørre marka til et eden
Faste uttrykk
- Edens hageparadisisk sted
- øya er en Edens hage, en perle