Bokmålsordboka
tannfelling
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en tannfelling | tannfellingen | tannfellinger | tannfellingene |
| hunkjønn | ei/en tannfelling | tannfellinga | ||
Betydning og bruk
- det å felle tenner
- i bestemt form: periode da en mister melketennene
Eksempel
- en seksåring som er midt i tannfellingen