Bokmålsordboka
åt 1
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et åt | åtet | åt | åtaåtene |
Opphav
norrønt át ‘det å ete, mat’, av eteBetydning og bruk
- betegnelse på flygende insekter som stikker eller biter
- skade som skyldes gnag av insekter med bitende munndeler
Eksempel
- det kom åt på plantene