Bokmålsordboka
hjemmedøpe, heimedøpe
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å heimedøpe | heimedøper | heimedøpte | har heimedøpt | heimedøp! |
| å hjemmedøpe | hjemmedøper | hjemmedøpte | har hjemmedøpt | hjemmedøp! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| heimedøpt + substantiv | heimedøpt + substantiv | den/det heimedøpte + substantiv | heimedøpte + substantiv | heimedøpende |
| hjemmedøpt + substantiv | hjemmedøpt + substantiv | den/det hjemmedøpte + substantiv | hjemmedøpte + substantiv | hjemmedøpende |
Betydning og bruk
døpe et barn hjemme, ikke i kirken;
jamfør hjemmedåp
Eksempel
- barnet var sykt og måtte hjemmedøpes
- brukt som adjektiv
- hjemmedøpte barn