Bokmålsordboka
gjenopptakelse, gjenopptagelse
substantiv hankjønn
gjenopptaking
substantiv hunkjønn eller hankjønn
gjenopptaing
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en gjenopptagelse | gjenopptagelsen | gjenopptagelser | gjenopptagelsene |
| en gjenopptaing | gjenopptaingen | gjenopptainger | gjenopptaingene | |
| en gjenopptakelse | gjenopptakelsen | gjenopptakelser | gjenopptakelsene | |
| en gjenopptaking | gjenopptakingen | gjenopptakinger | gjenopptakingene | |
| hunkjønn | ei/en gjenopptaing | gjenopptainga | gjenopptainger | gjenopptaingene |
| ei/en gjenopptaking | gjenopptakinga | gjenopptakinger | gjenopptakingene | |
Betydning og bruk
- det å gjenoppta
Eksempel
- de fryktet en gjenopptakelse av krigen
- i jus: det å behandle en rettskraftig dom på nytt
Eksempel
- vi arbeider mot en gjenopptakelse av saken