Bokmålsordboka
døsig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| døsig | døsig | døsige | døsige |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| døsigere | døsigst | døsigste |
Betydning og bruk
svært søvnig;
Eksempel
- kjenne seg tung og døsig;
- en blir døsig i slikt vær