Bokmålsordboka
grunnavståelse
substantiv hankjønn
grunnavståing
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en grunnavståelse | grunnavståelsen | grunnavståelser | grunnavståelsene |
| en grunnavståing | grunnavståingen | grunnavståinger | grunnavståingene | |
| hunkjønn | ei/en grunnavståing | grunnavståinga | ||
Betydning og bruk
det å avstå grunn (1, 2), særlig på grunn av kommunal utbygging
Eksempel
- brevet omhandler grunnavståelse til den nye barnehagen