Bokmålsordboka
gammelklok, gammalklok
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| gammalklok | gammalklokt | gammalkloke | gammalkloke |
| gammelklok | gammelklokt | gammelkloke | gammelkloke |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| gammalklokere | gammalklokest | gammalklokeste |
Betydning og bruk
klokere enn alderen skulle tilsi;
preget av klokskap karakteristisk for eldre mennesker
Eksempel
- et gammelklokt barn;
- gammelkloke advarsler