Bokmålsordboka
forbein, forben
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et forbein | forbeinet | forbein | forbeinaforbeinene |
| et forben | forbenet | forben | forbenaforbenene |
Betydning og bruk
hvert av de forreste beina på firbeinte dyr;
Eksempel
- geitene henger med forbeina over gjerdet