Bokmålsordboka
fliremikkel
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en fliremikkel | fliremikkelen | fliremikler | fliremiklene |
Betydning og bruk
person som flirer mye
Eksempel
- du, din fliremikkel!
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en fliremikkel | fliremikkelen | fliremikler | fliremiklene |