Bokmålsordboka
fremmedhet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en fremmedhet | fremmedheten | fremmedheter | fremmedhetene |
| hunkjønn | ei/en fremmedhet | fremmedheta | ||
Betydning og bruk
det å være fremmed;
følelse av å være fremmed
Eksempel
- et samfunn preget av fremmedhet