Bokmålsordboka
forhåndsgodkjenning, forhandsgodkjenning
substantiv hankjønn eller hunkjønn
forhandsgodkjennelse, forhåndsgodkjennelse
substantiv hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en forhandsgodkjennelse | forhandsgodkjennelsen | forhandsgodkjennelser | forhandsgodkjennelsene |
| en forhåndsgodkjennelse | forhåndsgodkjennelsen | forhåndsgodkjennelser | forhåndsgodkjennelsene | |
| en forhandsgodkjenning | forhandsgodkjenningen | forhandsgodkjenninger | forhandsgodkjenningene | |
| en forhåndsgodkjenning | forhåndsgodkjenningen | forhåndsgodkjenninger | forhåndsgodkjenningene | |
| hunkjønn | ei/en forhandsgodkjenning | forhandsgodkjenninga | forhandsgodkjenninger | forhandsgodkjenningene |
| ei/en forhåndsgodkjenning | forhåndsgodkjenninga | forhåndsgodkjenninger | forhåndsgodkjenningene | |
Betydning og bruk
godkjenning som gis før noe er gjort eller gjennomført
Eksempel
- krav om forhåndsgodkjenning;
- søke om forhåndsgodkjenning av utbyggingen